Skipperen`s fru har «overtatt » skuta !

Mottakelse på brygga i Porto MoganEndelig !

Etter tre lange uker kunne jeg endelig skue de hvite seilene fra Quiet Place fra molloen i Porto Mogan. I frisk bris ankom Jan i rute etter å ha krysset Atlanteren alene fra Karibien. En bragd mener jeg og flere, men selv er han beskjeden og gir all honnør til autopiloten ombord. På brygga får han selskap av Rolf Mathiassen som hopper ombord og hjelper til at Quiet Place får plassert seg i den trange havna.

Jan har lagt fra seg «penna» og jeg prøver fortvilt å få han til å diktere en oppsummering av turen. (merkelig så mye han slipper unna så snart jeg er i nærheten ) Han gjentar nok en gang at den praktiske biten er «peanuts», men en må kjenne seg selv godt å vite at en takler den psykiske påkjenningen med å være alene og bare stole på seg selv under ulike forhold. Dette gjelder lange netter i stup mørke og der du er klar over at det er 1400 nm igjen til nærmeate land. Du kan treffe en kontainer, treffe en hval, garn i propell(som skjedde to ganger underveis ) og andre uforutsette hendelser. Dette må en takle alene. Ellers gir han stor ros til sin beste venn autopiloten. Hadde den sviktet ville nok turen blitt svært slitsom.

Tilbakemeldingene på bloggen var et høydepunkt og gav inspirasjon til å skrive hver dag. Takk til dere alle som fulgte med på ferden.

Nå er skuta pleid og stelt på alle måter og skinner som en sol. ( bortsett fra en fabrikasjons-feil i skrog som førte til en lekkasje som måtte tettes ). Skipperen er også nybarbert og fremstår uforskammet frisk og rask. Noen kilo lettere er han , men det lar seg fort fikse.

Den største oppdagelsen han gjorde underveis var at han kunne skrive !!
Nå lar vi Quiet Place ligge i Porto Mogan inntil nye eventyr venter.

PS. Noen bilder fra turen finner du ved å trykke her, eller i de vanlige albumene i «bilder»!

Legg inn en kommentar