dag 22 Bare noen timer igjen

027:51.00N 017:56.00W
 
Hei til alle som har fulgt meg på denne turen over atlanterhavet. Nå har jeg ikke mange timene igjen før jeg kan sette føttene på land. Når kvelden og natta er over er også de timene over.
Er snart på nordspissen av øya El Hierro. Seiler så direkte til Porto Mogan.
Jeg synes det har vært en flott tur .At det til tider skjer ting, må man være forberedt på og kunne takle.
Det er IKKE andre regler for meg når jeg seiler alene, en for de som seiler med mannskap ombord. Jeg kan ikke fraskrive meg ting bare forde jeg seiler alene.  Skulle noe hekte seg fast i ror og eller propeller, ja så må jeg ned under båten og ta det løs. Derfor har jeg med dykkerutstyr til sånt bruk.
Skulle noe skje slik at jeg må opp i masta, ja da må jeg opp i masta, og har derfor med klatreutstyr for å kunne gjøre dette alene.
Skulle det bli en storm, ja så må jeg vite at både jeg og båten tåler og takler det.
Dette er noe man mentalt må være forberedt på. Og når da slike ting hender meg, klager jeg ikke, fordi det er en del av gamet. Jeg fikk jo ogå lekkajse mellom toppskrog og underskrog. Hadde jeg ikke da vært så heldig å ha med  en tube sikaflex ombord og fått tettet de største lekkasjene, ja da hadde turen blitt adskillig mer strevsom.
 
Det eneste jeg lurer på er, hvis nå denne Spekkhoggeren som var på besøk hos meg hadde kommet dagen før ,mens jeg holdt på å fjerne garnet fra propellen.
Hvordan hadde jeg reagert hvis den hadde kakka meg på skulderen og jeg hadde snudd meg og sett rett på det svære svarte monstret. Som de aller fleste av oss , ville jeg vel ha beholdt roen, slått av en liten prat med den ,takka for besøket og klatra rolig ombord. Ikke sant.
 
 
 
 
 
Hilsen Jan
 
 
 

2 tanker om “dag 22 Bare noen timer igjen

  1. Hei Jan! Godt å høre at du har land i sikte!!! Det har vært veldig artig å følge deg under overfarten! En liten forfatterspire er født..».. Er litt misunnelig på møtet med spekkhoggeren, den var vel kanskje i nærområdet da vi krysset motsatt vei…. Tenker det blir greit å komme ihavn, en ankerdram og et bedre måltid….. ( ikke pølser Kristin…) for ikke å snakke om en natt uten krenging og blafrende seil! Well done Jan! Gleder oss til en preik når du kommer hjem!

  2. Vel seilt, Jan! Dette er en prestasjon som kan lagres på intern-CV’n resten av livet og tas fram når det trengs!
    Kjenner igjen magafølelsen fra i fjor når jeg leser bloggen din! Husker noen doble følelser da vi så land igjen…De uendelig lange 3 ukene forsvant liksom på en måte samtidig som det var evigheter siden Karibia, og de siste 2 timene var vanvittig lange. Glede og vemod på en gang. Stolthet og utmattelse. Skjønte liksom ikke helt hvorfor det ikke sto korps på brygga da vi kom inn 🙂
    Skjønner du har vært godt forberedt og taklet som har kommet. Hører noen mener spekkhoggeren er uhyre intelligent og snill, at den helt sikkert hadde slått av en prat der under hekken. Men jeg vet nå ikke jeg… Havkryss uten sikaflex er forresten nesten som å skulle dratt uten redningsvest 🙂 Må ha!
    Nyt de siste timene 🙂

Legg inn en kommentar