Etter tre lange uker kunne jeg endelig skue de hvite seilene fra Quiet Place fra molloen i Porto Mogan. I frisk bris ankom Jan i rute etter å ha krysset Atlanteren alene fra Karibien. En bragd mener jeg og flere, men selv er han beskjeden og gir all honnør til autopiloten ombord. På brygga får han selskap av Rolf Mathiassen som hopper ombord og hjelper til at Quiet Place får plassert seg i den trange havna. Jan har lagt fra seg "penna" og jeg prøver fortvilt å få han til å diktere en oppsummering av turen. (merkelig så mye han slipper unna så snart jeg er i nærheten ) Han gjentar nok en gang at den praktiske biten er "peanuts", men en må kjenne seg selv godt å vite at en takler den psykiske påkjenningen med å være alene og bare stole på seg selv under ulike forhold. Dette gjelder lange netter i stup mørke og der du er klar over at det er 1400 nm igjen til nærmeate land. Du kan treffe en kontainer, treffe en hval, garn i propell(som skjedde to ganger underveis ) og andre uforutsette hendelser. Dette må en takle alene. Ellers gir han stor ros til sin beste venn autopiloten. Hadde den sviktet ville nok turen blitt svært slitsom. Tilbakemeldingene på bloggen var et høydepunkt og gav inspirasjon til å skrive hver dag. Takk til dere alle som fulgte med på ferden. Nå er skuta pleid og stelt på alle måter og skinner som en sol. ( bortsett fra en fabrikasjons-feil i skrog som førte til en lekkasje som måtte tettes ). Skipperen er også nybarbert og fremstår uforskammet frisk og rask. Noen kilo lettere er han , men det lar seg fort fikse. Den største oppdagelsen han gjorde underveis var at han kunne skrive !! Nå lar vi Quiet Place ligge i Porto Mogan inntil nye eventyr venter. PS. Noen bilder fra turen finner du ved å trykke her, eller i de vanlige albumene i "bilder"!

027:51.00N 017:56.00W   Hei til alle som har fulgt meg på denne turen over atlanterhavet. Nå har jeg ikke mange timene igjen før jeg kan sette føttene på land. Når kvelden og natta er over er også de timene over. Er snart på nordspissen av øya El Hierro. Seiler så direkte til Porto Mogan. Jeg synes det har vært en flott tur .At det til tider skjer ting, må man være forberedt på og kunne takle. Det er IKKE andre regler for meg når jeg seiler alene, en for de som seiler med mannskap ombord. Jeg kan ikke fraskrive meg ting bare forde jeg seiler alene.  Skulle noe hekte seg fast i ror og eller propeller, ja så må jeg ned under båten og ta det løs. Derfor har jeg med dykkerutstyr til sånt bruk. Skulle noe skje slik at jeg må opp i masta, ja da må jeg opp i masta, og har derfor med klatreutstyr for å kunne gjøre dette alene. Skulle det bli en storm, ja så må jeg vite at både jeg og båten tåler og takler det. Dette er noe man mentalt må være forberedt på. Og når da slike ting hender meg, klager jeg ikke, fordi det er en del av gamet. Jeg fikk jo ogå lekkajse mellom toppskrog og underskrog. Hadde jeg ikke da vært så heldig å ha med  en tube sikaflex ombord og fått tettet de største lekkasjene, ja da hadde turen blitt adskillig mer strevsom.   Det eneste jeg lurer på er, hvis nå denne Spekkhoggeren som var på besøk hos meg hadde kommet dagen før ,mens jeg holdt på å fjerne garnet fra propellen. Hvordan hadde jeg reagert hvis den hadde kakka meg på skulderen og jeg hadde snudd meg og sett rett på det svære svarte monstret. Som de aller fleste av oss , ville jeg vel ha beholdt roen, slått av en liten prat med den ,takka for besøket og klatra rolig ombord. Ikke sant.           Hilsen Jan

027:51.00N 017:56.00W   Hei til alle som har fulgt meg på denne turen over atlanterhavet. Nå har jeg ikke mange timene igjen før jeg kan sette føttene på land. Når kvelden og natta er over er også de timene over. Er snart på nordspissen av øya El Hierro. Seiler så direkte til Porto Mogan. Jeg synes det har vært en flott tur .At det til tider skjer ting, må man være forberedt på og kunne takle. Det er IKKE andre regler for meg når jeg seiler alene, en for de som seiler med mannskap ombord. Jeg kan ikke fraskrive meg ting bare forde jeg seiler alene.  Skulle noe hekte seg fast i ror og eller propeller, ja så må jeg ned under båten og ta det løs. Derfor har jeg med dykkerutstyr til sånt bruk. Skulle noe skje slik at jeg må opp i masta, ja da må jeg opp i masta, og har derfor med klatreutstyr for å kunne gjøre dette alene. Skulle det bli en storm, ja så må jeg vite at både jeg og båten tåler og takler det. Dette er noe man mentalt må være forberedt på. Og når da slike ting hender meg, klager jeg ikke, fordi det er en del av gamet. Jeg fikk jo ogå lekkajse mellom toppskrog og underskrog. Hadde jeg ikke da vært så heldig å ha med  en tube sikaflex ombord og fått tettet de største lekkasjene, ja da hadde turen blitt adskillig mer strevsom.   Det eneste jeg lurer på er, hvis nå denne Spekkhoggeren som var på besøk hos meg hadde kommet dagen før ,mens jeg holdt på å fjerne garnet fra propellen. Hvordan hadde jeg reagert hvis den hadde kakka meg på skulderen og jeg hadde snudd meg og sett rett på det svære svarte monstret. Som de aller fleste av oss , ville jeg vel ha beholdt roen, slått av en liten prat med den ,takka for besøket og klatra rolig ombord. Ikke sant.           Hilsen Jan

0028:22.00N 021:20.00W   Hei folkens- Ja, i natt så kom endelig vinden, av med motoren og nå skummer det etter båten. Men man får ikke i pose og sekk her heller. Vind og seiling medfører kregning, sjøen bygger seg opp, og en får kort  godt gjort lite ombord. Det er bare å holde seg fast. Var vitne til et av naturens infernoer i natt også. Kan tenke meg en avstand på ca 50-60 nautiske lyste himmelen opp av lyn, og .det i gjennomsnitt hvert tredje sekund. Et skremmende syn. Det var det jeg vil kalle ekstremt. Som nyttårsaften i en større by .Hadde man vært der inne så har man garantert kommet ut som “well done” ingen tvil. Vinden kom jo derfra så jeg må  innrømme at propellen fikk noen ekstra omdreininger. Men etter en time dabbet det mer og mer av. På tur inn mot Grand Kanaria ( den første øya jeg møter) kan jeg se en uoppdaget øy på kartet. Den har ikke navn(Kartplotter- cmap), ingen havner osv. Der hadde jeg tenkt å gå i land og plante det Norske flagget. (det var litt slitt ) Men så ser jeg bak, flagget og flaggstangen er borte, mistet. Det er mye man bare mister på en sånn tur. Men det kan jo være like greit. Etter tre uker på sjøen, uten å ha manuvrert båt, uten baugpropell (også kallt pysevisp) inn i den trange havna i Porto Mogan, ja så kan det vel være greit å være litt anonym, hvis en skulle drite seg ut. Men skulle det skje, er det bare å si at man er svensk. Dette trikset står forøvrig på en av de første sidene i boken “Dirty tricks” Det er mye rart å se som driver rundt her ute på havet, (hvis jeg ser bort fra meg selv) masse fiskeredskap på avveie, plast, sko etc. Snakket med den norske båten Paquita so er på tur mot Azorene. De hadde på ett døgn (pga motvind  og stamping i høy sjø) nesten ikke flyttet seg og de er ennå 700nm fra Azorene. De hadde mat nok ombord,men hadde fått saltvann inn på ferskvannstanken. Det er flere norske på vei til Azorenesom, som ligger en god del nautiske bak Paquita , de har samme været. Så været over atlanteren i år har vært atypisk, kan man trygt si.  Det har ikke lønnet seg å gå nordover for å få medvind. Der har det kun vært hard motvind. Jeg hadde den motvinden den første uka, inntil jeg dreide mot øst og kom på undersiden av lavtrykkert, mellom 26-28 grader nord. Men det hadde vært allt for langt sør for de som skal til Azorene, som ligger 700nm nord for G. Canaria. Jeg har ligget på breddegraden til G.Canaria hele tiden. Hvor jeg også har hatt et snev av golfstrømmen med meg.

0028:22.00N 021:20.00W   Hei folkens- Ja, i natt så kom endelig vinden, av med motoren og nå skummer det etter båten. Men man får ikke i pose og sekk her heller. Vind og seiling medfører kregning, sjøen bygger seg opp, og en får kort  godt gjort lite ombord. Det er bare å holde seg fast. Var vitne til et av naturens infernoer i natt også. Kan tenke meg en avstand på ca 50-60 nautiske lyste himmelen opp av lyn, og .det i gjennomsnitt hvert tredje sekund. Et skremmende syn. Det var det jeg vil kalle ekstremt. Som nyttårsaften i en større by .Hadde man vært der inne så har man garantert kommet ut som “well done” ingen tvil. Vinden kom jo derfra så jeg må  innrømme at propellen fikk noen ekstra omdreininger. Men etter en time dabbet det mer og mer av. På tur inn mot Grand Kanaria ( den første øya jeg møter) kan jeg se en uoppdaget øy på kartet. Den har ikke navn(Kartplotter- cmap), ingen havner osv. Der hadde jeg tenkt å gå i land og plante det Norske flagget. (det var litt slitt ) Men så ser jeg bak, flagget og flaggstangen er borte, mistet. Det er mye man bare mister på en sånn tur. Men det kan jo være like greit. Etter tre uker på sjøen, uten å ha manuvrert båt, uten baugpropell (også kallt pysevisp) inn i den trange havna i Porto Mogan, ja så kan det vel være greit å være litt anonym, hvis en skulle drite seg ut. Men skulle det skje, er det bare å si at man er svensk. Dette trikset står forøvrig på en av de første sidene i boken “Dirty tricks” Det er mye rart å se som driver rundt her ute på havet, (hvis jeg ser bort fra meg selv) masse fiskeredskap på avveie, plast, sko etc. Snakket med den norske båten Paquita so er på tur mot Azorene. De hadde på ett døgn (pga motvind  og stamping i høy sjø) nesten ikke flyttet seg og de er ennå 700nm fra Azorene. De hadde mat nok ombord,men hadde fått saltvann inn på ferskvannstanken. Det er flere norske på vei til Azorenesom, som ligger en god del nautiske bak Paquita , de har samme været. Så været over atlanteren i år har vært atypisk, kan man trygt si.  Det har ikke lønnet seg å gå nordover for å få medvind. Der har det kun vært hard motvind. Jeg hadde den motvinden den første uka, inntil jeg dreide mot øst og kom på undersiden av lavtrykkert, mellom 26-28 grader nord. Men det hadde vært allt for langt sør for de som skal til Azorene, som ligger 700nm nord for G. Canaria. Jeg har ligget på breddegraden til G.Canaria hele tiden. Hvor jeg også har hatt et snev av golfstrømmen med meg.

028:31.00N 023:22.00W   Hei, da har jeg funnet frem brillene (de med ett glass) kniper igjen det ene øyet og går i gang. Mats sier at det er dag 20 i dag. For meg går det litt i surr med disse dagene. Vedrørende Spekkhuggerne og propellen, så er nok den tapt. Som vi mennesker bruker rulator så har jeg hørt rykter om at når Spekkhuggerne blir gamle og får isjas / gikt og blir stive i halen sin, så vil de i fremtiden bruke propell som fremdrift.  Bare tenk på når delfinene får vite om dette her og begynner å plukke propeller fra de minste påhengsmotorene. (samt baugpropeller) Ja de er vel allerede i gang da. I det Norske landskapet er jeg ganske snart i Brønnøysund. Været rundt meg er veldig fint. Har store dønninger som vitner om det uværet med sterke vinder som har hersket lenger nord i det siste. Det er jo ingen måne oppe om natten nå, så natta blir jo da veldig mørk, hvis det ikke hadde vært for lyset fra morilden. Fantastisk fin morild, blir bare mer og mer av den for hver natt . Idag ved tolvtiden kom vinden sigende. Alle seil er oppe, og det går rimelig bra fremmover. Men fra i morgen ettermiddag vil den øke på og da blir det fin seilvind hele veien inn til mål-     Hilsen Jan