

027:51.00N 017:56.00W
Hei til alle som har fulgt meg på denne turen over atlanterhavet. Nå har
jeg ikke mange timene igjen før jeg kan sette føttene på land. Når kvelden og
natta er over er også de timene over.
Er snart på nordspissen av øya El Hierro. Seiler så direkte til Porto
Mogan.
Jeg synes det har vært en flott tur .At det til tider skjer ting, må man
være forberedt på og kunne takle.
Det er IKKE andre regler for meg når jeg seiler alene, en for de som seiler
med mannskap ombord. Jeg kan ikke fraskrive meg ting bare forde jeg seiler
alene. Skulle noe hekte seg fast i ror og eller propeller, ja så må jeg
ned under båten og ta det løs. Derfor har jeg med dykkerutstyr til sånt
bruk.
Skulle noe skje slik at jeg må opp i masta, ja da må jeg opp i masta, og
har derfor med klatreutstyr for å kunne gjøre dette alene.
Skulle det bli en storm, ja så må jeg vite at både jeg og båten tåler og
takler det.
Dette er noe man mentalt må være forberedt på. Og når da slike ting hender
meg, klager jeg ikke, fordi det er en del av gamet. Jeg fikk jo ogå lekkajse
mellom toppskrog og underskrog. Hadde jeg ikke da vært så heldig å ha med
en tube sikaflex ombord og fått tettet de største lekkasjene, ja da hadde turen
blitt adskillig mer strevsom.
Det eneste jeg lurer på er, hvis nå denne Spekkhoggeren som var på besøk
hos meg hadde kommet dagen før ,mens jeg holdt på å fjerne garnet fra
propellen.
Hvordan hadde jeg reagert hvis den hadde kakka meg på skulderen og jeg
hadde snudd meg og sett rett på det svære svarte monstret. Som de aller fleste
av oss , ville jeg vel ha beholdt roen, slått av en liten prat med den ,takka
for besøket og klatra rolig ombord. Ikke sant.
Hilsen Jan
|
027:51.00N 017:56.00W
Hei til alle som har fulgt meg på denne turen over atlanterhavet. Nå har
jeg ikke mange timene igjen før jeg kan sette føttene på land. Når kvelden og
natta er over er også de timene over.
Er snart på nordspissen av øya El Hierro. Seiler så direkte til Porto
Mogan.
Jeg synes det har vært en flott tur .At det til tider skjer ting, må man
være forberedt på og kunne takle.
Det er IKKE andre regler for meg når jeg seiler alene, en for de som seiler
med mannskap ombord. Jeg kan ikke fraskrive meg ting bare forde jeg seiler
alene. Skulle noe hekte seg fast i ror og eller propeller, ja så må jeg
ned under båten og ta det løs. Derfor har jeg med dykkerutstyr til sånt
bruk.
Skulle noe skje slik at jeg må opp i masta, ja da må jeg opp i masta, og
har derfor med klatreutstyr for å kunne gjøre dette alene.
Skulle det bli en storm, ja så må jeg vite at både jeg og båten tåler og
takler det.
Dette er noe man mentalt må være forberedt på. Og når da slike ting hender
meg, klager jeg ikke, fordi det er en del av gamet. Jeg fikk jo ogå lekkajse
mellom toppskrog og underskrog. Hadde jeg ikke da vært så heldig å ha med
en tube sikaflex ombord og fått tettet de største lekkasjene, ja da hadde turen
blitt adskillig mer strevsom.
Det eneste jeg lurer på er, hvis nå denne Spekkhoggeren som var på besøk
hos meg hadde kommet dagen før ,mens jeg holdt på å fjerne garnet fra
propellen.
Hvordan hadde jeg reagert hvis den hadde kakka meg på skulderen og jeg
hadde snudd meg og sett rett på det svære svarte monstret. Som de aller fleste
av oss , ville jeg vel ha beholdt roen, slått av en liten prat med den ,takka
for besøket og klatra rolig ombord. Ikke sant.
Hilsen Jan
|
0028:22.00N 021:20.00W
Hei folkens-
Ja, i natt så kom endelig vinden, av med motoren og nå skummer det etter
båten. Men man får ikke i pose og sekk her heller. Vind og seiling medfører
kregning, sjøen bygger seg opp, og en får kort godt gjort lite ombord. Det
er bare å holde seg fast.
Var vitne til et av naturens infernoer i natt også. Kan tenke meg en
avstand på ca 50-60 nautiske lyste himmelen opp av lyn, og .det i gjennomsnitt
hvert tredje sekund. Et skremmende syn.
Det var det jeg vil kalle ekstremt. Som nyttårsaften i en større by .Hadde
man vært der inne så har man garantert kommet ut som “well done” ingen tvil.
Vinden kom jo derfra så jeg må innrømme at propellen fikk noen ekstra
omdreininger. Men etter en time dabbet det mer og mer av.
På tur inn mot Grand Kanaria ( den første øya jeg møter) kan jeg se en
uoppdaget øy på kartet. Den har ikke navn(Kartplotter- cmap), ingen havner osv.
Der hadde jeg tenkt å gå i land og plante det Norske flagget. (det var litt
slitt ) Men så ser jeg bak, flagget og flaggstangen er borte, mistet. Det er mye
man bare mister på en sånn tur.
Men det kan jo være like greit. Etter tre uker på sjøen, uten å ha
manuvrert båt, uten baugpropell (også kallt pysevisp) inn i den trange havna i
Porto Mogan, ja så kan det vel være greit å være litt anonym, hvis en skulle
drite seg ut. Men skulle det skje, er det bare å si at man er svensk. Dette
trikset står forøvrig på en av de første sidene i boken “Dirty tricks”
Det er mye rart å se som driver rundt her ute på havet, (hvis jeg ser bort
fra meg selv) masse fiskeredskap på avveie, plast, sko etc.
Snakket med den norske båten Paquita so er på tur mot Azorene. De hadde på
ett døgn (pga motvind og stamping i høy sjø) nesten ikke flyttet seg og de
er ennå 700nm fra
Azorene. De hadde mat nok ombord,men hadde fått saltvann inn på
ferskvannstanken. Det er flere norske på vei til Azorenesom, som ligger en god
del nautiske bak Paquita , de har samme været.
Så været over atlanteren i år har vært atypisk, kan man trygt si. Det
har ikke lønnet seg å gå nordover for å få medvind. Der har det kun vært hard
motvind. Jeg hadde den motvinden den første uka, inntil jeg dreide mot øst og
kom på undersiden av lavtrykkert, mellom 26-28 grader nord. Men det hadde vært
allt for langt sør for de som skal til Azorene, som ligger 700nm nord for G.
Canaria. Jeg har ligget på breddegraden til G.Canaria hele tiden. Hvor jeg også
har hatt et snev av golfstrømmen med meg.
|
0028:22.00N 021:20.00W
Hei folkens-
Ja, i natt så kom endelig vinden, av med motoren og nå skummer det etter
båten. Men man får ikke i pose og sekk her heller. Vind og seiling medfører
kregning, sjøen bygger seg opp, og en får kort godt gjort lite ombord. Det
er bare å holde seg fast.
Var vitne til et av naturens infernoer i natt også. Kan tenke meg en
avstand på ca 50-60 nautiske lyste himmelen opp av lyn, og .det i gjennomsnitt
hvert tredje sekund. Et skremmende syn.
Det var det jeg vil kalle ekstremt. Som nyttårsaften i en større by .Hadde
man vært der inne så har man garantert kommet ut som “well done” ingen tvil.
Vinden kom jo derfra så jeg må innrømme at propellen fikk noen ekstra
omdreininger. Men etter en time dabbet det mer og mer av.
På tur inn mot Grand Kanaria ( den første øya jeg møter) kan jeg se en
uoppdaget øy på kartet. Den har ikke navn(Kartplotter- cmap), ingen havner osv.
Der hadde jeg tenkt å gå i land og plante det Norske flagget. (det var litt
slitt ) Men så ser jeg bak, flagget og flaggstangen er borte, mistet. Det er mye
man bare mister på en sånn tur.
Men det kan jo være like greit. Etter tre uker på sjøen, uten å ha
manuvrert båt, uten baugpropell (også kallt pysevisp) inn i den trange havna i
Porto Mogan, ja så kan det vel være greit å være litt anonym, hvis en skulle
drite seg ut. Men skulle det skje, er det bare å si at man er svensk. Dette
trikset står forøvrig på en av de første sidene i boken “Dirty tricks”
Det er mye rart å se som driver rundt her ute på havet, (hvis jeg ser bort
fra meg selv) masse fiskeredskap på avveie, plast, sko etc.
Snakket med den norske båten Paquita so er på tur mot Azorene. De hadde på
ett døgn (pga motvind og stamping i høy sjø) nesten ikke flyttet seg og de
er ennå 700nm fra
Azorene. De hadde mat nok ombord,men hadde fått saltvann inn på
ferskvannstanken. Det er flere norske på vei til Azorenesom, som ligger en god
del nautiske bak Paquita , de har samme været.
Så været over atlanteren i år har vært atypisk, kan man trygt si. Det
har ikke lønnet seg å gå nordover for å få medvind. Der har det kun vært hard
motvind. Jeg hadde den motvinden den første uka, inntil jeg dreide mot øst og
kom på undersiden av lavtrykkert, mellom 26-28 grader nord. Men det hadde vært
allt for langt sør for de som skal til Azorene, som ligger 700nm nord for G.
Canaria. Jeg har ligget på breddegraden til G.Canaria hele tiden. Hvor jeg også
har hatt et snev av golfstrømmen med meg.
|
028:31.00N 023:22.00W
Hei, da har jeg funnet frem brillene (de med ett glass) kniper igjen det
ene øyet og går i gang. Mats sier at det er dag 20 i dag. For meg går det litt i
surr med disse dagene.
Vedrørende Spekkhuggerne og propellen, så er nok den tapt. Som vi mennesker
bruker rulator så har jeg hørt rykter om at når Spekkhuggerne blir gamle og får
isjas / gikt og blir stive i halen sin,
så vil de i fremtiden bruke propell som fremdrift. Bare tenk på når
delfinene får vite om dette her og begynner å plukke propeller fra de minste
påhengsmotorene. (samt baugpropeller) Ja de er vel allerede i gang da.
I det Norske landskapet er jeg ganske snart i Brønnøysund.
Været rundt meg er veldig fint. Har store dønninger som vitner om det
uværet med sterke vinder som har hersket lenger nord i det siste.
Det er jo ingen måne oppe om natten nå, så natta blir jo da veldig mørk,
hvis det ikke hadde vært for lyset fra morilden. Fantastisk fin morild, blir
bare mer og mer av den for hver natt .
Idag ved tolvtiden kom vinden sigende. Alle seil er oppe, og det går
rimelig bra fremmover. Men fra i morgen ettermiddag vil den øke på og da blir
det fin seilvind hele veien inn til mål-
Hilsen Jan
|